Vancouver Island
Vancouver Island | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Plassering | Stillehavet | ||
Areal | 31 285 km²[1] | ||
Lengde | 460 kilometer | ||
Bredde | 100 kilometer | ||
Høyeste punkt | Golden Hinde (2 195 moh.) | ||
Administrasjon | |||
Land | Canada | ||
Provins | Britisk Columbia | ||
Største bosetning | Victoria | ||
Demografi | |||
Befolkning | 759 366 (2011) | ||
Befolkningstetthet | 24,27 innb./km² | ||
Posisjon | |||
Vancouver Island 49°30′N 125°30′V | |||
Vancouver Island er ei canadisk øy på 31 285 km². Vancouver Island ligger vest for Britisk Columbias fastlandskyst i Stillehavet. Befolkningstallet på øya er ca. 750 000 (2002). Av dette bor ca. 326 000 i Victoria, som er provinsens hovedstad. Øya er kjent for sine tempererte regnskoger. Økonomien har tradisjonelt vært basert på skogbruk.
Vancouver Island har vært bebodd siden ca. år 6000 f.Kr. av forskjellige indianske urbefolkningsgrupper. I 1700 var de største stammene Nuu-chah-nulth (Nootka) på vestkysten, Salish mot sør og øst og Kwakiutl mot nord. På slutten av 1700-tallet kom det flere og flere europeiske oppdagelsesreisende til øya. De fleste var spanske eller britiske – Juan José Pérez Hernández var den første. Flere av småøyene mellom øya og fastlandet bærer spanske navn. James Cook gjorde krav på øya som britisk land i 1778. Den første britiske bebyggelse på øya kom imidlertid ikke før i 1843.
Det største byene er Victoria, Nanaimo, Port Alberni, Parksville, Courtenay og Campbell River. Øya har fastlandssamband via flere ferjeruter drevet av BC Ferries.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Vancouver Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons